KYSS EIN BANANFROSK!, Damm 1995.

Under steinane i bekken
ligg små fiskar
og drøymer om store makkar

***

I skogen bak do
veks ville bringebærdrops

Ein liten lakrisbåt
sigler nedover bekken

Tre seigmenn
badar nakne i kulpen
Kom!
Vi stuper ut i munnvika
og dukkar etter dei glatte
raude kyssa

***

I heile verda
finst det hundre tusen millionar menneske
Men ingen andre enn du og eg
ligg ute i enga
med bruspulver i navlegropa
og ventar på regnet

Kritikarane skreiv:

Kathinka Steenstrup: RØFT OG RAMPETE

KYSS EIN BANANFROSK! er et knippe elleville og småabsurde nynorske dikt for litt større barn som ikke viker unna for virkelig saftige partier og leking med tabutemaer. Forfatteren boltrer seg i vanvittige vendingar og ordspill, og han lykkes virkelig i å fremkalle rungende latter. Andre partier har mer appell til de mer myke og medgjørlige sidene av oss. Overgangene fra de absurde innslagene til det mer forståelige og jordnære fikser han perfekt, uten å bli påtrengende festlig eller det minste suppesentimental. Frosker og fyll, snop og snegler, hesterock og haraball i en salig, men morsom og meningsfull blanding her. En original og lun liten bok proppfull av vågale krumspring. Illustrasjonene går i svart-hvitt og understreker det litt makabre og dristige. En sengelektyre for hungrende barneråskinn med sans for noe som er annerledes. Hva med seigmenn som bader nakne i en kulp, bruspulver i navlegropa i påvente av regn eller ostehøvler som er breie i kjeften? En bok du vil finne fryktelig fristenede eller frekk og fjollete.

Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad: SPENNENDE BANANFROSK

Hans Sande er en mangfoldig og uforutsigbar poet både for barn og voksne. Diktsamlinga ”Kyss ein banafrosk! Utgis i Damms Leseløve-serie, men har en underfundighet i seg som gjør at lesestunden kan for ungen kan gi adskillig å tenke på også for den voksne leseren. Det skyldes ikkje minst at forholdet mellom voksne og barn er hovedtema i diktene, samtidig som det alltid er sett fra barnets ståsted. Barnet lever i sin egen verden av diktning og fantasi, og støter stadig sammen med de voksnes kravfulle påtrykk. Men det er alltid barnet som seirer, ikkje minst gjennom sine rikholdige fantasiressurser. Her har for øvrig virkelighetens ordtilfang fått rom i barnediktets verden, uten at det bryter med stemningen av barnlig uskyld

Mor og far skal pule
og eg må vere stille
elles kan eg skremme bort
ho som blir pernille

Mor går rundt med mage
og eg går rundt og smiler
Far har gjort ein kjempejobb
han set seg ned og kviler

Mor har fått ein unge
ho greide det til slutt
Men er det ikkje rart
at Pernille er ein gut?

Det er en vanskelig oppgave å illustrere slike vers. Harald Nordberg har løst den så treffende som det går an, og bidratt til å gjøre boka til en spennende opplevelse også visuelt.